Bilde: Prekestolhytta tegnet av Helen og Hard vil også være forbudt!Fotograf: Emile Ashley
Nye energikrav til bygg. Høringsnotat datert 16.2.2015
Uttalelse fra Gaia arkitekter mai 2015
- ved Frederica Miller, Bjørn Berge, Dag Roalkvam, Rolf Jacobsen, Arild Berg, Chris Butters, Julio Perez.
Gaia arkitekter har gjennom mange år jobbet for at TEKen skal åpne for et MANGFOLD av
løsninger, være FLEKSIBEL, ikke bare tillate, men også FREMME INNOVASJON og sikre
løsninger som er SUNNE FOR FOLK OG MILJØET.
Våre innvendinger er som følger:
1. Klimaeffekten av de foreslåtte tiltakene er tvilsomme, dermed er premissene for forslaget -
nemlig reduksjon av klimautslipp - ikke imøtekommet.
2. Kravene skjerpes i retning passivhus standard uten at dette er problematisert. Mange
eksisterende passivhus bruker mere energi enn beregnet. Metoden må i det minste evalueres for
om den faktisk fungerer etter hensikten. Over halvparten av de totale klimagassutslipp for hus
med passivhusnivå er knyttet til materialbruk - uten krav til materialvalg og arealeffektivitet vil
energieffektivisering kunne føre til økte klimautslipp.
3. Robuste bygningsintegrerte tiltak - passiv klimatisering - blir negativt diskriminert pga
beregningsregler, og en åpning finnes bare i form av unntak for mindre bygg. Forskriften legger
opp til løsninger som allerede er foreldet, og vil stoppe veldokumenterte miljøløsninger.
4. Effektene av tiltakene på helsen er i svært liten grad dokumentert, i verste fall kan
konsekvensen bli økte helseproblemer pga. dårlig inneklima.
5. I dagens miljøsituasjon har vi stor behov for innovasjon. Innovasjon kommer bare hvis det reelt
åpnes for å velge forskjellige metoder for å oppnå den overordnede målsettingen om å redusere
klimautslipp og energibruk.
1. Premissene
Høringsnotatet begynner med å fortelle oss om klimaeffektene av de foreslåtte tiltak:
"Klimaeffekt av tiltaket
Globalt sett vil utbygging av fornybar energi og energieffektivisering være sentralt for å kutte
klimagassutslipp. Elektrisitetsproduksjon i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft, og
energieffektivisering av elektrisitet i Norge bidrar derfor i liten grad til innenlandske
utslippsreduksjoner. Indirekte kan energieffektivisering ha en klimagevinst, dersom fornybar
energi erstatter fossil energi. Denne effekten er usikker og vil blant annet avhenge av den videre
utviklingen i de europeiske energimarkedene. "
Det betyr at de foreslåtte tiltakene har en høyst tvilsom klimaeffekt. Når hele forslaget presenteres
som en del av klimaforliket, hvis målsetting er å redusere klimautslipp, og når all energieffektivisering
drevet av EUs direktiv har som mål å redusere klimautslipp, må det spørres om de foreslåtte tiltakene
faktisk svarer på utfordringen?
Deretter fortsetter notatet å si om samfunnsøkonomisk nytte:
"Samlet samfunnsøkonomisk vurdering
.... På kort sikt viser beregningene at kravene ventes å gi en netto samfunnsøkonomisk kostnad,
noe som betyr at den økte investeringskostnaden ikke betaler seg tilbake med energibesparelsen
alene. .... Ut fra forutsetninger gjort nærmere rede for i høringsnotatet anslår departementet 1,6
mrd kroner i samfunnsøkonomisk kostnad som det mest sannsynlige utfallet."
Senere i notatet får vi også vite at det er tvilsomt om tiltakene er privatøkonomisk lønnsomme. Det
betyr at de foreslåtte tiltakene hverken svarer på klimamålene, eller er privat/samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Et svært oppsiktsvekkende utgangspunkt for tiltak som vil ha stor betydning for den
enkelte forbruker - beboer og hele byggebransjen.
I Gaia er vi dog helt enige i målet om å spare energi, men tiltakene må samtidig oppfylle målet om å
redusere klimautslipp og miljøbelastninger som i denne sammenheng er det overordnede målet.
Utviklingen internasjonalt og i forskningsmiljøer i Norge går nå raskt i retning av fokus på
klimautslipp, en ny TEK som ikke tar dette inn vil være utdatert før den trer i kraft.
2. Krav skjerpes i retning passivhus standard
Endringene i høringsnotatet viderefører i all hovedsak den retningen som ble staket ut med TEK 10,
nemlig en gradvis skjerping i retning av passivhus standarden. Kravene retter seg mot økt isolasjon i
gulv, lavere U-verdier for vinduer, større tetthet, bedre vifteeffekt og lignende.
Gaia har hele tiden hevdet at - gitt målet reduserte klimautslipp kombinert med energieffektivitet -
så er det viktig å ha en frihet i valg av metoder. Andre metoder enn passivhusstandarden
diskrimineres negativt i dag ikke først og fremst pga. kravsnivået men pga av beregningsverktøyet
NS3031. Det er viktig at også norske krav og verktøy åpner for en metodefrihet i valg av løsninger.
Passivhusstandardens problem
Høringsnotatet stiller i liten grad spørsmål ved metodevalget passivhusstandard. Evaluering av
eksisterende passivhus prosjekter viser at de ikke nødvendigvis fungerer i praksis slik beregnet
teoretisk.
Energibruk
Et overordnet spørsmål er jo hvorfor man i det hele tatt skal stramme inn på tetthet og U-verdier
ettersom resultatene av denne ensidige strategien er relativt dårlige, jmf. energimålinger fra
Løvåshagen - som viser målt energibruk (kWh/m2 a) per leilighet (1-28), over årene 2009-2012 (ref
Solvår Wågø); (NB! leilighetene som ligger under var delvis ubebodde...)
Kilde: Solvår Wågø NTNU.
Disse målingene er fra passivhusene, og i snitt skiller de seg ikke fra målingene av lavenergihusene
ved siden av. Hva er da poenget med å gå fra lavenergistandard til passivhus? Det samme
rapporteres fra Sverige ref. professor Christer Harrrysson. Skal man fortsette å favorisere en type
metode framfor andre må det i det minste dokumenteres at den fungerer i praksis etter hensikten.
Økt tetthet innebærer økt bruk av tape, byggskum, fugemasser osv. med mangelfull dokumentasjon
på levetid. Erfaringen så langt er at håndverkerne går bort fra tradisjonelle mekaniske tettemetoder
og over på tape, skum osv. som er enklere. Resultatet kan bli at bygg etter de nye forskriftene vil få
økt gjennomsnittlig luftlekkasje over byggets levetid. Det er lite hensiktsmessig å øke tettheten når vi
ikke vet noe om levetiden. Gaia stiller spørsmål ved om det nye kravet er nødvendig, en verdi på 1,0
vil være riktigere, og det bør heller fokuseres på holdbare, robuste løsninger.
Materialbruk
Passivhusstandarden beskjeftiger seg med energiforbruket til romoppvarming /-avkjøling, som også
er hovedfokus i så vel passivhusstandarden som de gjeldende byggeforskriftene. Men dette utgjør
samtidig bare ca. 40 % av det driftsmessige energiforbruket i en bolig bygget etter TEK 10 og ca. 20 %
i et passivhus. Resten går til varmtvann, belysning, vifter, pumper og teknisk utstyr, så her er det mye
å spare. Ved å basere seg på ventilasjon uten vifter spares nesten 10 % av det samlede
energiforbruket til driften av et passivhus.
Den største posten som så langt er holdt utenfor forskriftene er likevel materialbruken i form av
energiforbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport. I et passivhus vil dette utgjøre nesten
like mye som de samlede driftsmessige belastningene. Velger man for eksempel å isolere mot
grunnen med skumglass i stedet for polystyren, halveres klimabelastningene for hele bygningsdelen.
Det er ikke store regnestykket som skal til for å avdekke at det dermed bare er ca. 10 % av energi- og
klimabelastningene som aktivt reguleres i et konvensjonelt passivhus. Et mer helhetlig perspektiv vil
åpne opp for store tilleggsbesparelser, som langt på vei kan overskride effektene av
passivhusstandarden i seg selv.
Bygninger oppført etter TEK10 og passivhus. Fordeling av klimabelastninger knyttet til drift og materialbruk-
Når for eksempel kravene til U-verdi i gulv økes, vet vi at det i praksis innebærer bruk av polystyren
produkter, som har svært høye klimagassutslipp. Dersom et slikt krav fremmes uten samtidig å stille
krav til materialbruk kan kravet forårsake ØKTE klimautslipp istedenfor det motsatte, dvs. helt
meningsløst i klimasammenheng. Innebygget energi/karbon er derfor en helt avgjørende faktor og
MÅ være en selvfølgelig del et teknisk forskrift. I dagens verden er det uholdbart at dette utelates
eller overses, og vil i praksis gjøre forskriften bakstreversk pga passe før den er trådt i kraft.
Brukerkontroll
Beboerne må selv kunne beherske tiltakene, dels for å ivareta innflytelsen over egen bosituasjon og
dels for å sikre at bygningen blir brukt etter intensjonen. Konsekvensene av at dette mangler er godt
dokumentert gjennom undersøkelser som viser at energiforbruket kan variere med 100 % i
husholdninger av samme størrelse i teknisk sett helt identiske lavenergiboliger. Det vil også være mer
slingringsmonn i bygninger der beboerne har kontroll og også her kan det være energigevinster å
hente. Blant annet har det vist seg at man i hus med brukerstyrt naturlig ventilasjon har større
toleranse for høye og lave temperaturer enn der det benyttes helmekaniserte/automatiserte
ventilasjonsanlegg. TEK omhandler tekniske tiltak, men det må understrekes at en ensidig teknisk
tilnærming til energi- og klimaspørsmål i bygg, noe som har preget passivhusdebatten så langt, ikke
stemmer med den økende bevisstheten om, og dokumentasjon på, viktigheten av brukeradferd.
Arealeffektivitet
Arealforbruket i boliger stiger med 0,5 % per person i året og runder nå 54 kvm, som er på topp i
verden. I tillegg kommer en akselererende hytteutbygging der gjennomsnittsarealet har økt med 30
% siden 1980. I følge Vestlandsforskning har dette ført til en kraftig økning av bygningssektorens
samlede klimagassutslipp. Hvis vi begrenser oss til oppvarming og drift av boliger, ville en frysing av
boligarealet per person på 2009-nivå hatt samme effekt som om vi skulle innført passivhusnivå fra
samme dato. Når også materialene inkluderes, vil en stabilisering av arealforbruket stå igjen som det
aller viktigste tiltaket bygningssektoren kan bidra med for «å kjøpe tid» til de samfunnsmessige
klimatilpasningene vi har foran oss.
Det sier seg selv at innsatsen må være av en kaliber der også byggeforskriftene tas i bruk. Her ble det
allerede på begynnelsen av 2000-tallet søkt etter en metodikk for å stimulere til arealeffektivisering,
noe som har endt opp i arealformelen (120 + 1600/m2 oppvarmet areal) som var med i
energirammeberegningen. Denne var imidlertid ganske halvhjertet og er nå dessuten fjernet fra
forskriften. Det er derfor ingen incentiver for arealeffektivitet annet enn det som ligger i Unntaket på
150m2.
Vi mener at det ensidige fokuset på passivhusstandard og energieffektivisering av romoppvarming
ikke tjener de overordnede målene. Vi etterlyser et klimaregnskap som viser kost/nytte av de økte
isolasjonstykkelsene, og oppfordrer DIBK til å gjennomføre en slik analyse – og kanskje også en videre
konsekvensanalyse ift. robusthet osv.
Etter vår mening ville en åpning hvor klimaregnskap innføres som et alternativ til energiregnskap,
eller istedenfor energiregnskap bedre svare på utfordringene som skal løses, og samtidig åpne opp
for en større metodefrihet i valg av løsninger.
3. Robuste tiltak
Høringsnotatet bekrefter gang på gang at tiltak som er rettet mot forbedringer i bygningsskallet er
mere robuste, varige og sikrere enn tekniske installasjoner. Det er derfor enda en grunn til å spørre
hvorfor man velger passivhusstandard som metode når den er 100% avhengig av tekniske
installasjoner for å fungere? Det er etter vår mening både kortsiktig, og svært farlig å bare satse på
en metode som i tillegg ikke er tilstrekkelig evaluert.
Skal man virkelig satse på bygningsintegrerte løsninger slik Høringsnotatet anbefaler, må det åpnes
for virkelig passive metoder som passiv klimatisering (APE - Absolutt Passiv Energidesign):
"- Passiv klimatisering av bygg kan defineres som å løse eller redusere energi- og ventilasjonsbehov
ved hjelp av tiltak knyttet til materialvalg, disponering av funksjoner samt formgivning av rom og
bygningsgrep (passive grep).
- Uavhengig av energisystem og ventilasjonsmetode, vil de ulike tiltakene for passiv klimatisering
kunne bidra til lavt energibruk og godt inneklima.
Argumenter for passive klimatiseringstiltak:
- Robuste. Færre bevegelige deler, og uavhengig av energitilførsel
- Redusert innebygd energi. Mindre bruk av energiintensive metaller og plastmaterialer.
- Brukevennlige. Støyfrie og tilpasningsdyktige, med redusert oppfølgingsbehov. Takler strømbrudd.
- Kostnadseffektive. Reduksjon av byggekostnader og vedlikeholdskostnader."
fra Anne Sigrid Nordby, Arkitektur 3/2015.
Det er positivt at høringsnotatet faktisk innser at det er behov for å åpne opp for andre løsninger i
§14.5, men så vidt vi kan se av høringsnotatet skal slike tiltak kun være mulig som et unntak, og da
for mindre bygg under 150m2. Det kan selvsagt føre til at man skaper en arealgrense med økte
incentiver for arealeffektivitet - man kan få bedre og billigere hus ved å bygge mindre, som i så fall
bør være et uttalt mål for forskriften. Bortsett fra det mener vi det er langt mere potensiell sparing å
hente på større bygg, og derfor meningsløst å sette grensen på 150m2.
Problemet med dagens forskrift, og de foreslåtte, er primært beregningsreglene NS3031. Etter
dagens beregningsmetode vil et hus bygget med passive klimatiseringstiltak (APE/Aktivhus) ligge på
rundt det dobbelte som et passivhus i romoppvarming - dvs. + 30 kwh/m2, selv om byggene i praksis
vil energimessig fungere vel så godt som passivhus om ikke bedre. Aktivhus - som har mottatt støtte
fra Enova og som i praksis er tilnærmet passivhusnivå - samtidig som de ligger svært lavt på
klimautslipp vil risikere å ikke bli godkjent etter det som er foreslått. Det er alvorlig at innovative,
miljømessig gode løsninger skal stoppes pga en forskrift med feil fokus, og diskriminerende retning.
(Se pkt. 5. Innovasjon.) Hadde man hatt beregningsregler som ikke diskriminerer passive tiltak - dvs.
ikke bare er basert på økte luftskifter med varmegjenvinning, men på varmemagasinering,
temperatursoner og lignende så hadde man heller ikke trengt noe unntak.
Dersom prinsippet med unntak og dagens beregningsregler skal videreføres er det svært viktig at
DIBK kontrollberegner et bygg som bygges etter passive klimatiseringstiltak for å undersøke om
10kwh/m2 er nok, eller om det må kompenseres mere for diskrimineringen som er innebygget i
NS3031. Vi antar at det dreier seg om minimum 30 kWh/m2 for at det skal gi noen muligheter. Det
bør dessuten åpnes for ikke bolig men boenhet på under 150m2 dersom man beholder arealgrensen.
4. Inneklima
I pkt 3.3 av høringsnotatet omhandles effekter på inneklima og helse. Notatet har følgende
vurdering:
"Bygg som bygges i henhold til TEK10 har bedre inneklima enn eksisterende eldre bygg. Det er
gjort studier både i Norge og andre land som dokumenterer erfaringer med energieffektive bygg
og inneklima, primært erfaringer med passivhus. Energikravene i TEK10 bygger på samme type
krav som passivhus og lavenergibygg: godt isolerte ytterkonstruksjoner, lav luftlekkasje og krav
til luftskifte som til sammen gir gode forutsetninger for godt inneklima. For å oppfylle dagens
krav til luftskifte og energibehov vil det i de fleste tilfeller brukes mekanisk balansert ventilasjon,
men andre ventilasjonsløsninger er tillatt og mulig innenfor kravene."
Det er for det første ikke godt nok dokumentert at balansert mekanisk ventilasjon oppfyller dagens
krav til energibehov og luftskifte over tid, tvert imot er det mye som tyder på at så ikke er tilfelle.
Rapportene det henvises til er svært mangelfulle, og slett ikke noen dokumentasjon for
velfungerende inneklima i lavenergibygg. Tvert om finnes det mange studier som viser det motsatte,
nemlig økt forekomst av astma og allergi i bygninger med forvarming av tilluft (balanserte mekaniske
ventilasjonsanlegg), problemer med overoppheting - og derav økt behov for kjøling , manglende
vedlikehold og funksjon av filter, tilsmussing av tilluftskanaler med økt forurensning av tilluften som
konsekvens, og lignende. Det kan i beste fall sies slik det også gjøres i notatet at:
"Det er behov for bedre dokumentasjon av drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg, samt feil i byggeprosessen som kan medføre helserisiko."
Selv i næringsbygg som driftes profesjonelt er dette en utfordring, og i boligsammenheng er det
svært tvilsomt om anlegg vil driftes godt. Det må også sies at problemer med inneklima, og
helseeffektene av balanserte mekaniske ventilasjonsanlegg neppe vil komme frem før etter kanskje
10 til 15 år, dersom det i det hele tatt gjøres forskning på hvordan de helsemessige effektene er. 5 år
er en alt for kort periode til å vurdere dette i praksis. Det er derfor svært betenkelig at man faktisk
foreslår å fortsette en metode som er så lite utprøvd når det gjelder helseeffekter.
5. Innovasjon
Høringsnotatet mener at det skal fremme innovasjon og nytenkning når det gjelder miljø.
Med TEK 10 og den ensidige fokuseringen på Passivhus standarden har dette hittil ikke vært tilfelle.
Så lenge regelverket og alle tilskuddsordninger fra Enova, Husbanken med flere kun er rettet mot
passivhusstandard, er det ikke overraskende at slike løsninger er, og har vært overrepresentert blant
pilotprosjekter. Imidlertid har Enova nylig vist interesse også for andre type løsninger, vi kan vise til
støtten Aktivhus i Hurdalsjøen Økolandsby har mottatt, samt kulturnæringssenteret Glasslåven på
Gran. Dessuten rapporten fra Asplan Viak, Treteknisk og Gaia-Lista om Absolutt Passiv Energidesign
som også er støttet av DIBK og Husbanken. Disse prosjektene viser passiv klimatisering, og lave
klimautslipp. Innovative miljøer som jobber for helhetlige miljø- og klimavennlige løsninger søker
etter enklere robuste bygningsintegrerte løsninger, og verktøy som klimagassregnskap, som virkelig
kan hjelpe med å løse utfordringene. Det er ikke nok bare å fokusere på energieffektivisering, blikket
må heves og Helheten i konsekvensene for forslagene vurderes. Historisk sett har vi mere behov for
virksom innovasjon nå enn noen gang tidligere, det er derfor avgjørende at forskrifter holder
mulighetene for Innovasjon åpen.